25. mars 2018

Whistler - uke 7 og 8

Alle vondter tar slutt en gang, så også kne. Heldigvis. For den siste en og en halv uke i Whistler ble aldeles nydelig. Jeg fikk det nye snowboardet mitt akkurat litt seint til en pudderdump på et par ti-talls centimeter, men hei - gråte over spilt melk er bortkastet tid.



To nye snowboard på vei opp heisen med to svært så fornøyde eiere vel etablert oppå. Ian har fått seg ny, oransje bukse. Så nå er vi temmelig synlige i bakkene begge to :-)




To fornøyde fjes nyter livet. Jeg sitter på Glacier Lodge etter et godt måltid, Ian slikker sol i Wizard-heisen som akkurat der går forbi huset vårt.




Og akkurat så fint vær var det, i dagevis! Vi hadde definitivt påsken på forskudd, og som man ser på bildet - nesten folketomt! Ingen køer - aldeles fan-tas-tisk !!!




OG - nytt av året: Milestones har fått nye eiere! Milestones er restauranten i starten av Wizard-heisen, "vår" heis. Her har det ligget en fin restaurant alle årene vi har reist hit, men den har liksom aldri fått noe schwung over seg. Før nå. Nye eiere har resultert i a) kjappere service som et resultat av b) ikke fullt så avansert mat mellom lunch og 18:00 og c) en eier proppfull av servicemindedness! Som velkommen til nye gjester fikk(!) Ian og jeg hver vår hhv cider og øl. Riktignok fordi noe var feillevert, men lell - smilende sjef, knallgod musikk og snowboarding til døra - det kan ikke bli bedre afterski enn dette :-)  (Ok, ingenting slår Fjellgården i Åre, men det er en helt annen historie ;-)




Og med gratis busservice som tar oss helt til døra så er det svært lite å klage på vest i fjellom. Her er det bare å nyte!



For å spare litt på kneet mitt, så hadde vi halve dager i bakken disse siste halvannen ukene. Og det gjorde seg. Det betød nemlig at jeg kunne komme meg ut hver eneste dag. DET var deilig! Innimellom kjørte vi mer rundt og sjekket nærområdet. Her er vi tilbake på The Watershed i Squamish. Vi hadde en liten handlerunde i bygda, men måtte selvfølgelig oppom her for å få oss en solid(!) lunch. Den ble i overkant solid... Det er jammen godt vi er aktive...kan du sei...



På vi tilbake til Whistler kjørte vi forbi Brackendale. Vi hadde hørt at det skulle være et viewpoint for fiskeørner der, så vi lette litt rundt, men fant ikke noe utkikkspunkt å snakke om. Før jeg så en skokk ørner over et skogholt?! Det viste seg å være det lokale gjenvinningsanlegget som lå inni skogen, og og der var fiskeørner og andre flyvende jaktfugler i full sving. Ifølge en av søppeltømmerne der så befant det seg også hver morgen en grå ulv på stedet, og veldig ofte flere mountain lions som lå og varmet seg på de gjærende søppelhaugene om natta. Jøsses! Her må vi tilbake skikkelig forberedt en dag!




Og langs SeaToSky Highway så vi plutselig denne karen. En ulv/prærieulv som ruslet på snøen. Det skal være både ulv og prærieulv i området, og øyestraks så kommer bjørnene ut av hiene sine også. Ikke noe å si på dyrelivet i denne kroken på planeten.




Det nytes på travelt de siste dagene, og nå har varmen også kommet. Ian har funnet fram påskejakken, og jeg har fått på meg Peak-utstyret. Tynn bukse og jakke, med bare lett ull under. Føret er skare tidlig på morgenen, så vi går ut til lunch og renner på ettermiddagene. Da er det deilig oppkjørt, og enda mindre folk i bakkene. 4-manns heisen har vi som oftest helt for oss selv og kan breie oss ut som vi vil. Det er også helt tydelig at våren nærmer seg på terrassen. Ekornparet som bor i hagen vår er virkelig blitt vårkåte og freser rundt i trærne, på terrassen og taket. Vi har hatt i stua både mr. blue jay og mr. dark eyed junco (tredje bildet). De tror visst at det er mer mat inne enn ute. Forsåvidt sant... men ikke akkurat av fuglemat sorten.



Mister ekorn himself. Frua er rett rundt hjørnet!



Blue Jay



Dark Eyed Junco (hunn)


Dark Eyed Junco (hann)




Varied Trush

Det nærmer seg avreise, og det er store planer for våren/sommeren. Vi bytter ut vaskemaskin og tørketrommel i april, og så blir det full oppussing i mai. Da skal alle tepper skiftes og alle vegger og tak inne males. Det skal bli deilig å få et løft. Vi skal tilbake hele august, og da skal jeg gå løs på "tv-bordet" og skifte gyngestolen ut med noe det faktisk går an å sitte i. Utleien denne sesongen har vært formidabel, så nå setter vi opp prisene for å få litt færre leietakere! Inntekt er fint, for den er god - men det tæres også på inventar og ellers, så alt i alt ønsker vi ikke å få mer inntekt enn vi har nå. Vi må jo få tid å være her selv også :-)



Siste post på programmet for avreise var å finne et permanent sted å parkere bilen utenfor eget parkeringsanlegg. Plassen vår må vi nemlig si fra oss siden vi har leietakere som ofte kommer med bil. Og parkering er ikke bare-bare i Whistler. Der skal bilene helst verken sees eller høres. Heeeelt på tampen av turen får vi plass. Heldigvis! Vi har stått på venteliste til et avlukket område i et parkeringshus nede i landsbyen. Enkelt å komme til, og svært få andre biler innenfor avlukket. Her har  Range Roveren funnet sin hvileplass til en månedlig leiesum, selvfølgelig. Nyvasket og tilkoplet strøm, så nå er det enklere å komme tilbake. Ikke mer flatt batteri (forhåpentligvis).

Vi pakker kofferter og bag'er, og avreise 23.mars kommer som alltid litt for fort. Det er proppfullt på Pacific Coach Lines så vi får taxi fra dør til dør med en usedvanlig hyggelig fyr som jobber som sprengnings- og sikkerhetsekspert i skianlegget i Whistler. (Ian får utslag på sprengstoff på utstyret sitt gjennom sikkerhetskontrollen fra Vancouver, så jeg lurer på hvor mye sprengstoff som har ligget og slengt i bilen hans? :-O



Haugen på nok poeng som vi har med KLM oppgraderer vi oss til business class på vei hjem. Billigbillettene våre har gitt oss seter på hhv rad 23 og 42, ikke spesielt spennende. Mye bedre å bli ønsket velkommen med sjampis og toalettbag og seng(!) Det blir en herlig tur hjemover, via Calgary faktisk, uten at det skapte noen problemer. Vi hadde med oss 6 kofferter/bag'er. Jepp - Marianne hadde shoppet sengetøy på Bed, Bath & Beyond. Beste nettbutikken som finnes, hehe...

Vel hjemme ble vi hentet av Pål på Sola, han kjørte oss vel hjem og fikk lempet av pikk og pakk. Det som gjenstår nå er å tømme Tau-huset. Vi fikk nemlig solgt da vi var i Whistler - fjernsalg med Pål som konsulent. Veldig veldig bra. Nå har vi bare .. tre hus å ta oss av. Påsken står for døren, Trude og Hallvard kommer på besøk gjennom hele ferien, middager med venner og - tadaaaa - snart vår i hagen. Litt godt å være hjemme også.



Till we travel again...






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar