12. mars 2018

Whistler - uke 5 og 6

Så var vi kommet oss tilbake fra Houston til vinterlandet Canada og heimen i Whistler igjen. Kjekk by å besøke, Houston - men du verden så deilig å komme "hjem" til fjellheimen igjen. Det er bare SÅ mange dager jeg klarer i betongbyen før jeg går lei. Gikk forøvrig litt bananas siste dagen da jeg ventet på Ian da, det ser jeg at jeg fortrengte der i sola foran høyhuset.. Noen nye sommertopper er det alltid greit å unne seg :-)

Da vi landet i Vancouver hadde vi imidlertid ett døgn ekstra i byen. Leieboerne drar dagen etter, søndag istedenfor lørdag, så vi blir noen ekstra timer. Startet derfor dagen på en utrolig hyggelig kaffebar litt i utkanten av Vancouver sentrum før vi tok turen til Stanley Park. Jeg har kun sett bilder av denne og ville svært gjerne se parken selv. Her er det svært vakkert om våren, men vinterstid var jammen ikke så verst heller.



Palmer og snø, ikke akkurat den kombinasjonen som faller lettest. Men her fant vi begge deler. Langs fjorden går det en flere kilometer lang tursti, tydeligvis populær både blant lokale og turister. Det var rokonkurranse på fjorden, og vi så faktisk også en fyr på paddleboard. I våtdrakt. Hver sine lyster...



Canada-gås... så her var det bare å begynne og hamstre gåsefjær til Canadian Goose vinterjakke...


 
Ikke en park uten en inukshuk :-) Inukshuk'en er det gamle symbolet på Inuit-kulturen og er tradisjonelt brukt som landemerke og/eller navigasjonshjelp. Den representerer også nordlig gjestfrihet og vennskap. Det er også en flott inukshuk på toppen av Blackcomb-fjellet i Whistler, med en aldeles fantastisk utsikt. Her ligger den ved English Bay i Vancouver.

Etter noen fine timer drar vi nordvestover mot Whistler. Planen er å sove i Squamish i natt, ca 40 minutter hjemmefra. Squamish er i areal større enn Whistler, og det er hit whistlerittene drar "til Forus" for å handle. Varehus, byggvarehus, elektrokjeder, håndtverker- og bilbutikker ligger her. Ikke i piktureske Whistler må vite. Der er det bare høyprofilerte merkebutikker, restauranter og svindyr kunst... Jammen godt vi har bil!



På videre vei nordover neste dag tar vi turen innom lakseelva og spiser lunch i en restaurant på elvebredden. Her ser vi ikke fisk, men et antall fiskeørner som også er på jakt etter føde. Helt klart en fiskeplass Ian skal teste ut når vi reiser bortover på sommerturen vår.




 Tilbake i Whistler blir det imidlertid bråstopp på all aktivitet. De første par dagene var kneet noe rustent, men da tredjedagen oppstod var det kommet 45 nye puddercm i bakken. DET måtte jo kjøres på, uansett. Og de tre toppturene var rett og slett magiske, men så kom den store nedturen. Uten å dvele for mye, her sitter jeg - 10 dager senere - og har ikke vært på brettet en eneste gang. Jeg har til og med hatt problemer med å gå normalt frem til i forgårs. Time er bestilt hos ortoped for videre henvisning til kunstig kne. Når jeg kommer hjem får jeg se om jeg endrer mening, men det er tvilsomt. Dette gidder jeg nemlig ikke mer!

Så hva vi har gjort de siste 10 dagene? Nytt sola og blå himmel nede i Whistler sentrum, og på terrassen, handlet og ellers lest og strikket for min del. Ian har vært nedgravd i jobb, så vi har ikke akkurat kjedet oss.



Ja, og så har vi jo selvfølgelig juicet oss... HAHA - her er Ian med et ikke altfor fornøyd smil.. glis? ..grin? En uke på detox etter Houston var ikke akkurat dumt. Tilbake til sunnere matvaner ja. Brått og brutalt :-)



Og så har vi vært på kjøreturer. Været har vært som dette hver eneste dag, more or less, og her er vi på tur videre nordover fra Pemberton. Ikke en dal i Canada uten togskinner!



Her har vi kommet til D'Arcy, og det ER akkurat så blått vann og skarpe farger. Skarp var også vinden, og temperaturen. Fytti så kaldt!!! Hadde med sekk med mat og drikke, men vi ble sittende i bilen og spise. Bitende vind fra høyeste fjellet. Her var det langt fra vår selv om det ikke lå snø på bakken her oppe(!) i D'Arcy.



En av dagene tok vi også turen til Function Junction for å handle noe senge- og kjøkkenutstyr. Da sveipet vi innom utøverlandsbyen som ble bygget i forbindelse med OL i 2010. Siden kneet ikke er på styr hadde vi verken langrennski med eller ville ta en trugetur, så vi kjørte bare litt rundt. Det var tydeligvis nødvendig å informere OL-utøverne om at de var i villmarken. Do not feed bears ja. Det er ikke akkurat få av dem her...

Så her sitter vi en søndagskveld og lader opp til neste uke. Vi fikk med oss kino igår, var på Red Sparrow - forøvrig veldig bra! Har også fått sett filmatiseringen av Hvis helvete var av is (The Frozen Dead) på Netflix fra krimthriller-favorittforfatteren min Bernard Minier. Det leses, og neste uke skal jeg ut på brettet igjen. Det er lovet nysnø onsdag, og jeg holder ut. Kneet er mye bedre etter all slappe-av'ingen og yoga-stuntene mine på matta her, så når snøen kommer er jeg klar igjen. Og da BLÅSER JEG I om kneet ryker etterpå. Skal det fikses likevel så kan det godt være helt ødelagt!

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar