Vinter emigrering 2018 Whistler

Så var det endelig dags for vårt 2,5 måned lange opphold "på hytta", eller - vårt andre hjem i den kanadiske fjellheimen. Etter jul i nytt hus, kos med ungene hjemme, besøk i romjula fra København til over nyttår og en kraftig påfølgende ryddesjau for å klargjøre heimen så hoppet vi omsider på flyet. Litt makelig anlagte som vi er overnattet vi på Scandic Airport Hotell før avreise. Pål svippet oss fra Forsand så vi fikk nyte en god hotellfrokost før vi dro avgårde.

Ruta begynner å bli velkjent. Vi fikk oss heldigvis plass på 9.45 flyet istedenfor 06.00 flyet til Amsterdam, 1t40min senere med avreise direkte til Vancouver.

Herlig å være på KLM-vinger igjen! :-)

Vi landet 20 min etter estimert ankomst, så vi måtte beinfly til passkontrollen - hvor Canada nå har innført et nytt system... som tar dobbelt så lang tid - minst - som den vanlig kjappe passkontrollen. Begynner å likne a lot like USA akkurat her, men ok. Vi nådde bussen med 3 minutter tilgode, så vi kan vel ikke klage. Pacific Coach Lines droppet oss av utenfor inngangsdøra, og kåken var ryddet, vasket og klar da vi kom. Herlig.

Denne karen satt og ventet på oss utenfor døra. Koselig :-) Leietakerne som dro tidligere på dagen hadde tydeligvis unger. Han her skal få stå. Likner mistenkelig på Bamse, verdens sterkeste bjørn - tegneserien fra gammelt av.

To trøtte tryner på vei ned til landsbyen for å handle. Eneste ulempen er nemlig at det er skåltomt i kjøleskap og andre matskap når vi ankommer trøttest mulig etter 21 timers reise. Vel. Gratisbussen er grei å ha.

Nytt i sentrum var ny belysning av disse trærne. Vanligvis har halvparten av lysene fungert deler av tiden...så dette var en forbedring. Market square hvor den minste matvarebutikken ligger. Mye folk, 0 grader og typisk Whistler-stemning. Godt å være tilbake! Brød til boksen, pålegg til kjøleskapet og rett tilbake til kåken for å pakke ut. Alt av personlig er nedlåst i boder og skap, så det er som vanlig en liten jobb å pakke seg ut. Herlig å lande i seng til slutt.

Som vi håpet på er det snø her. Ganske bra med snø på fjellet, faktisk. Vi våkner av den beste vekkeklokken, nemlig lyden av snøbrøyting :-) Det som ikke var så festlig var at batteriet på Range Roveren var paddeflatt. Dagen går derfor med til å prøve og fikse batteriet, tur til Function, lunch på La Cantina, mer batteritull og beina på bordet. Ikke noe snowboarding idag, med andre ord.

Istedenfor fikset jeg "kontoret mitt", så nå er kroken oppe og kjører. Ikke rare kontorplassen, men da slipper jeg å høre på Ian som jobber om dagene. Har utsikt til leieboerene våre i treet utenfor, herr og fru buskehale-ekorn, trenger ikke mer da :-) Nå er vi omsider klare for å finne tilbake til Whistler-roen og -rutinene. Kjenner skuldrene senke seg allerede...


.