25. februar 2015

Art galleries er farlige...

Det er tirsdag og dags for å jobbe litt. Sola skinner fremdeles fra denne ennå så blå og helt skyfrie himmelen idag, og snøen er godt forankret i løypene enn så lenge. Her er bare blide fjes å se. Frem til lunch full konsentrasjon, så skal vi ned på galleriet til Fairmont Hotel og hente maleriet mitt - som jeg har ventet 4 år med å kjøpe. Kunstneren er Joan Baron, og hun har noen aldeles nydelige malerier bla. av en bjørn i forskjellige positurer og farger. Jeg la min elsk på et blågrått maleri i 2010, siden dengang har jeg kikket etter et tilsvarende. Det morsomme er at denne gang traff vi Joan selv, hun hadde utstilling i foajeen på Fairmont Hotel forrige lørdag hvor hun også stod og malte slik at vi andre fikk studere teknikken hennes. Men ingen bjørn i blått... noe jeg også kommenterte til henne. Men igår, nede i galleriet - hva fant jeg? The Wander! Med blågrå bakgrunn/snøstorm. Yesss! Fire års venting er over. Jeg har endelig fått maleriet mitt! :o)


Omsider fant vi også en vannslange og tilkoplingsdings for å kunne spyle syklene våre skikkelig. Det er nemlig ikke vannuttak i garasjeanlegget siden rørene fryser så fort på vinteren her. Det får bli en vårrengjøring før vi reiser herfra, tenker jeg. Ellers surret vi bare rundt i landsbyen og kikket på folk og fe. Utleiesykler står nå utenfor butikkene på rekke og rad, og ryktene går om at bjørnene begynner å klø seg i pannen og tror det er vår. Jeg får håpe de holder seg inne en ukes tid til...

Landsbylampe :-)


Magners irsk cider og gode jobbnyheter. Skål :o)


.

23. februar 2015

Lost Lake er nå offisielt åpnet - av oss!

Jentene reiste imorges, men tok heldigvis ikke sola med seg. Trøtt i beina etter fun-parken igår var det på tide å sjekke om ryktene var sanne - at 90% av Lost Lake sykkelstiene var bare for snø. Det så nemlig ikke slik ut for halvannen uke siden. Masse sol, 5 grader, men godt og varmt sykkeltøy en time senere:


Dette ser lovende ut! Like nedi bakken for huset ligger Fairmont Golf Club og golfbanen. Litt snø er å spore, og kjemisk fritt for golfere... Javel, men ikke så mye snø at det skremmer oss fra å prøve. Og nysgjerrigheten betalte seg selv ten times over. Dette møtte oss i området rundt Lost Lake - helt bare og tørre sykkelruter. Yeyyhh..!!


Vi traff mange i løypene som var ute og syklet for første gang denne sesongen. Skikkelig gøy! Så nå blir det snowboard til frokost og sykkel til middag! Happy? Happy! Spesielt da jeg fikk høre at jentene var kommet seg vel på flyet og var på vei hjem igjen over den store pytten. (Så er spørsmålet om de kommer seg opp på skolen imorgen...det er jo en helt annen sak).


Veldig fornøyd! :o)


21. februar 2015

Siste dagen med jentene

Og været - ja det er fremdeles sol, blå himmel, null vind og fantastiske påskeforhold i fjellet. Marlen har fått nok slalom for en stund, og Ian må jobbe noen timer, så Trude stikker i bakken et par timers tid før jeg hiver meg på. Idag er det dags for å teste ut fun-parken. Flott park med masser av rails, hopp og andre hinder, og det beste - ikke særlig folksomt. Da kan til og med mamsen få litt luft under vingene uten fare for å bli nedrent av de heller mer avanserte trikserne. Jeg var i hovedsak fotograf idag, men det gjør lite. Det ble noen kjekke timer!

 Hadde fotografen vært bedre, så hadde man sett - at dette faktisk er et schwært hopp!



Utrettelig...!


Yess - endelig klarte jeg å klikke på en grab! :o)

Etter noen timer i parken fant vi ut at Trude jo ennå ikke har vært borte på Whistler-fjellet. Ei heller tatt den store gondolen Peak to Peak som nå faktisk er kommet i Guinnes Book of Records som den alpin-gondolen som går over det dypeste juvet i verden. Det var jeg ikke klar over før idag morges faktisk.

Littegranne skummelt, for når den begynner å gå nedover. Ja da går det nedover så man får dotter i ørene. Lite å si på utsikten da - her fra Blackcomb mot Whistler.




Man kan enten komme over til Whistler-fjellet nederst i bakkene hvor Whistler Village er knutepunktet, eller man kan ta denne gondolen fra Blackcomb Midstation til Whistler Midstation. Dette gir et enormt alpint område å boltre seg i. Vi tok straka vegen hem da vi kom over til andre siden. Trøtte i beina endte vi opp i løypa nede i landsbyen som ligger like ved gratisbussen som fraktet oss opp i skråningen og tilbake til huset. Herlig avslutning, selv om Trude ikke vil hjem. Jeg tror jeg har født en snowboard-bums :o) Saftig biff på Trude's favorittrestaurant The Keg, så litt siste-kvelden-shopping før jentene måtte hjem og pakke. Opp 06:00 idag morges for å være klare til 06:30 og Pacific Coach Lines som kjører dem til flyplassen i Vancouver. Når dette skrives sitter de i gaten og venter på fly som skal gå om 1,5 time. Et par opplevelser (og venner på Instagram) rikere!

Huset ble plutselig veldig tomt og stille....

.

19. februar 2015

En solrik dag kommer sjelden alene

Da sola først viste seg på himmelen her så har den bestemt seg for å bli. Herlig! Vi våkner hver dag til blå himmel, lette minusgrader oppe i fjellet og noen få plussgrader nede i landsbyen. Ideelt sett skulle vi kanskje hatt 40-50 cm nysnø (puddervariant), men med tanke på hvordan været er rundtforbi så er det bare å nyte! Påskeføre i nederste delene av skitrekket gir skikkelige vårfornemmelser. Her er Trude og jeg en ettermiddag alene på brett. Noen intense timer der mamsen får kjørt seg. Minime begynner å bli litt for kompetent på brettet... :-)



Godt med en pust i bakken! Ettermiddagene går med til rekreasjon, lesing, shopping i landsbyen og restaurantbesøk. Det er kommet en flott, ny uterestaurant i bunnen av Whistler Gondola heisen som trekker masse folk og skaper liv og røre, med skikkelige(!) uteovner og åpne gassbål. Det blir nok det nye stamstedet, tenker jeg. Selv liker jeg meg godt på Dubh Linn Gate, irskepub'en - selv om de faktisk IKKE kan lage skikkelig god irish coffee! Fy skam! Jeg burde kanskje låne dem min egen oppskrift... Kino har vi også testet igjen. Jentene ville være med på Kingsman. Stor suksess. Denne gang med litt flere mennesker i salen. Det var igrunnen nesten fullt, i forhold til de 7-8 menneskene som var på Jupiter Ascending for et par uker siden...

Idag var nok en flott dag med oppkjørte løyper. Vi dristet oss til toppen for å teste snøkvaliteten øverst i anlegget, men der er det fremdeles temmelig mye skare selv på ettermiddagstid. Vi holder oss i lavlandet. Godt nok med snø og påskeføre er å foretrekke.



Her har vi havnet på afterski på Merlins i Blackcomb Base. Jentene er "litt" snurtne på at det her i Whistler er 21 års grense på alkohol, de fleste pub'er og alle nattklubber. 18 år og voksne som de er i Norge. Det ser ikke akkurat ut å plage dem nevneverdig. Store glis og trøtte bein i slutten av dagen likevel. Sola er meldt helt til vinterferien deres er ferdig, så her er det bare å nyte. Snakker meg om å være heldige med været! Skål i hot chocolate :-)

.

15. februar 2015

Ser du sola du Ola..!!

Endelig! Sol ute, blonde solstråler inne som vil uuut og nudler til frokost...!? Er det ferie så er det ferie. Knekkebrød og brunost til mor. Noe var bedre før - og nå... ;o) Men, alle fikk i seg både mat og drikke så da var det bare å få på seg stæsjen og komme seg i bakken. Ikke særlig lang kø i Blackcomb Base, men desto lengre på midtstasjonen. Men her var det ingen sure miner.



På vei oppover i heisene ble det registrert temmelig hardt føre. Tydelig det har vært minusgrader i natt og iherdige tråkkemaskiner. All snø var tråkket mer enn skikkelig, og løypene var polerte! Ikke akkurat drømmeføre for snowboard, men når alternativet er regn så klager vi jammen ikke. Sola skinner jo fra blå himmel! Turen gikk først til 7th Heaven, men her var det masse kø så vi bikket over toppen og tok heisene så langt opp som vi kom. På Showcase (som ligger øverst og som er isbre hele året) var det kommet 4 cm nysnø. Det var herlig på toppen av den gamle nysnøen som ennå var myk. Mildværet hadde ikke nådd så høyt opp som vi fryktet. Herlig utsikt og herlig vær. Her er Trude og Ian i bunnen av Showcase T-bar.



Trude kjenner seg nå igjen over hele Blackcomb så jentene får frislipp. Vi møtes til lunch på Crystal Lodge før de stikker til topps av Showcase igjen. Ian og jeg holder oss i de nedre gemakker. Snøen er nemlig herlig påskeføre i nederste bakkene nå når sola har tatt øverste delen av "is"laget. Herlig! På sisteturen treffer vi Trudelutten og Marlen som også begynner å kjenne det i legger og lår. Fine timer i skitrekket idag. Og ettermiddagen ble avsluttet med lydbok, alene her med herlig utsikt. Oh peace and quiet!


Jentene er for trøtte til å være med ned til landsbyen etter middag, så da blir det oss to gamlisene som drar på Valentines crepe delight på Crepe Montagne. Jentene vet ikke hva de går glipp av, hehe... Flott dag i fjellet, og det er meldt like flott vær til imorgen. Jepp!

.

14. februar 2015

Så var freden over :-)

Endelig vinterferie og Trude og Marlen kom omsider til Whistler. Det har de ventet lenge på! Lang flyreise via London til Vancouver + bussreise på 2,5 time er ikke akkurat "en liten svipp". Men, de ordnet seg og fant fram helt til døra. Stuptrøtte, men fornøyde. Med to dobbeltdyner i senga besvimte jentene i seng. Og gikk glipp av et par fantastiske, trestemte ulvehyl utenfor. En enormt spesiell lyd som ikke kan ha vært noe annet enn tre ulver (her går ikke en eneste hund løs uten bånd).

Fredag 13 ble mot alle odds en fin dag. Først tur ned til landsbyen for å kjøpe nye snowboardbindinger til Trude i regnet og introdusere jentene til Whistler-shopping OG konverteringsfaktoren fra kanadiske dollar til norske kroner. Det er IKKE så billig som dere tror!! :o) Her har Trude omsider funnet seg det hun vil ha.


Til tross for regnet nede i landsbyen så må vi til fjells. En liten sightseeing først for å klarere hvor KFC, McDonalds og supermarkedene er og så rett hjem for å skifte. Idag gikk det i GoreTex all over. Ikke særlig turistvennlig vær!


Men - ut på tur, aldri sur! Her er vi i første stolheisen nede i det grønne lavlandet. Tåke var det også, og tvilen var nokså stor om at det i det hele tatt var sikt på toppene. Det var det, vi kom oss over tåkeheimen, og holdt oss under skylaget. Dessverre begynte det å dryppe på toppene også, så etter noen gode turer ble det pitstop på Crystal Hut.


Noooe slitne, og fulle i jetlag var det på tide å vende nesa hjemover. Føret var faktisk jammen så godt, med norsk påskesnø og gode myke bakker for oss på brett. Vi ble likevel anbefalt å ta gondolen den siste bakken ned, for nå må det spares på all snøen det kan spares på i lavlandet. Vel hjemme var det godt å få av alt det våte tøyet og ... putte seg i et vått boblebad. Herlig for trøtte bein og hoder.'


Det blir nok en ganske så avslappende kveld ikveld. Det får bli thai-biff i heimen, tenker jeg. Det er meldt ca 10 cm nysnø til imorgen med påfølgende 3 dager med sol, så her er det bare å ligge på lading. Det kom værskifte akkurat i tide til jentene ankom, ser det ut for. Fin dag!

.


11. februar 2015

Sykkeltur!

Oppholdsvær og nokså tørre veier, påskeføre i fjellet og temmelig grei temperatur. Hva man gjør da? Drar på sykkeltur! Ian hadde service på syklene her en ettermiddag i regnet, og idag passet det å ta dem ut på årets første trilletur. Planen var å sykle de breie sykkelstiene rundt Lost Lake og en tur nedom og rundt Whistler Village. Tur rundt i landsbyen gikk forsåvidt greit, men det var for mye snø på stiene rundt vannet. Ingen folk og trolsk stemning nede på badeplassen.



Siden Lost Lake ikke var egnet å sykle rundt så gikk turen videre. Helt flott å sykle på veier og sykkelstier langs veiene, ellers var resten - heldigvis - snødd ned ennå.


Ikke direkte varmt da, så vi var godt påpakket med ull og luer under sykkelhjelmen. Men - we did it! :-)  Avsluttet sykkelturen med sein lunch på Dubh Linn Pub og varm Mulled Wine og Peppermint Chocolate somethingrather til Ian.

Og så syklet vi OPP bakkene igjen... God trim, og restefest på gårsdagens middag til kvelds. Flott dag på hjul istedenfor brett!

Skål :o)


.

9. februar 2015

En flott dag i fjellet

Igår ble det kinotur i regnet. Godt vi har svær paraply, for nede i landsbyen har det ikke snødd noenting siden vi kom for en uke siden. Kinoen ble jeg positivt overrasket over! Den hadde 8 forskjellige saler, gode stoler og det var ikke direkte trangt om plassen. Filmen - Jupiter Ascending - var heller døll, men med eyecandy både for Ian og meg så ble det et par trivelige timer likevel. Ikke den beste sci-fi filmen jeg har sett, med andre ord. Utenfor kinoen traff vi på denne karen, et nytt galleri med skulpturer er kommet til byen. Utrolig mye dyr kunst her, selv om jeg klarer å styre meg godt for skulpturelle uttrykk som dette...



Nei komme oss til fjells! Gråvær nede i kåken idag, men vi bestemte oss likevel for å ta turen over skyene. Vi sniktittet nemlig på webcam og det så faktisk riktig så lovende ut. 7th Heaven ble åpnet for første gang siden vi kom for en uke siden, og der var det pudder!





Perfekt I-believe-I-can-fly vær og masse pudder mellom trærne. Vår "hemmelige" offpiste-rute var ikke funnet av særlig mange, så det var bare å boltre seg i uberørt snø. Ruten er ikke like hemmelig som den blondinen fra Norge tok, som gikk seg 3 døgn vill fra skitrekket her... Holder man seg innenfor de tydelig merkede "Ski area boundry" skiltene, så er man på den sikre siden.

På slitne bein stavret vi oss oppi hottub'en da vi kom tilbake. For første gang ser jeg nå hensikten med å senke skroget i varmt boblevann etter endt økt. Bliss...

.

7. februar 2015

One week down, another three to go

Det er lørdag og første uka i ferien er over. Været har vært så som så. Vi har hatt tre flotte morgener med puddersnø, men så kom regnet. Torsdag hadde vi en fantastisk start på dagen, med pudder all over, og svært lite folk i skitrekket. Fredag (igår) regnet det hele dagen og idag lørdag startet også med skikkelig drittvær her nede i dalen. Oppe på fjellet er det kommet snø, men det hjelper lite når the alpine ikke åpner heisene pga stor snøskredfare. Dynamitten smeller i fjellene her, og det jobbes på spreng for morgendagen. Været er nemlig meldt kaldere, med mer snø. Så imorgen tidlig er vi der igjen :-)

Vi har fått hengt opp fotoprints i Ikea-rammene som ankom torsdag, paraplyer(!) er innkjøpt og vi har gått ned til landsbyen alle dager unntatt igår. Det mangler ikke på trimmen. Ikveld blir det kino - Jupiter Ascending - for første gang på Whistler kino. Istedenfor å klage på regnet så jobbes det. Og fordelen med regn, er jo klare farger - så Ian har vært ute og tatt litt bilder av fuglelivet. Nydelige jay's som hopper rundt på verandaen her. Og ekorn i massevis. Ikke spesielt redde er de for mennesker heller. Og så finnes det ikke dårlig vær osv...




.

4. februar 2015

Roen senker seg

I vissheten om at vi skal være her hele måneden så senker roen seg omsider. Alt er pakket ut fra lagerrommet og er tilbake på sine vante steder, vi har fått skiftet vannet i boblebadet som nå er fresh og ikke boblet i av andre og rødvinen er på plass på benken. Det eneste som mangler nå er mer snø. Lite til å være Whistler. Mer enn nok for oss. Igår var vi ikke på fjellet, men tok turen ned til landsbyen for å kikke litt. Alltid kjekt å gå og snoke i de forskjellige bakgatene for å se om det har dukket opp noe nytt. Fikk ikke tid til å besøke galleriene, men dit tar vi turen imorgen. Må se om Mark Richards, favorittfotografen med den fantastisk flotte printteknikken, har laget noe nytt siden sist. Vi har bla. dette på veggen her i kåken..


Alltid morsomt å komme fra sommer/høst til vinter nede i sentrum. Butikkene som i høstferien solgte sykler og sykkelutstyr, badedrakter og fiskeutstyr har nå skiftet til vinterdrakt og endret sortimentet sitt totalt. Whistler er et velsmurt maskineri som fungerer hele året rundt. Dette året har de (med "de" menes bedriften WhistlerBlackcomb) gått bananas med lyssetting. Vel har det vært en del lys i gatene tidligere, men i år har de overgått seg selv. Her et par-tre av trærne utenfor den ene matbutikken og vinutsalget midt på Town Plaza.


Fargerikt, det skal de ha! Marketplace - den store matbutikken - er nå utforsket og funnet adekvat. Jeg får nemlig kjøpt det meste av thai-ingrediensene jeg trenger til min nye mathobby. Det jeg ikke finner blir jeg nødt for å improvisere. Sålangt har det gått bra.

OG SÅ ER DET MELDT 70cm SNØ I LØPET AV DE NESTE PAR DAGENE !!!

Say no more...

.


2. februar 2015

Whistler - endelig vinterferie!

Etter en hysterisk travel start på året og et januar pakket med jobb (og selvfølgelig mange gode bøker) så var det godt å kunne se fram til en måneds vinterferie i Whistler. Hele februar i fjellheimen, med forhåpentligvis god snø, masse offpiste snowboardkjøring og god mat med gode venner. Like før avreise fikk Pål sin første offshore-tur og Trude bekreftelse på folkehøyskole, så at vi to gamle rømte kåken på Tau gjorde ingenting. Turen ble sine sedvanlige 21 timer fra dør til dør, og da vi ankom Whistler var det ... lite snø! I og for seg var vi klar over det, jeg har jo sjekket weather forecast hver eneste dag de siste par ukene, men det var meldt 10 cm nysnø til søndag. Det var jo bare å krysse fingrene og gå og legge seg. Stuptrøtte...

Søndag våknet vi til dette synet. Huu heiii - og jess! Vi må være landsbyens lucky charms, for over natt hadde det snødd 10 fantastisk flotte puddercentimeter med snø!


Litt sånn der C.S Lewis Narnia-stemning kommer med en gang det faller snø i oppgangen til kåken vår. Og noen var fornøyde! Spesielt han under her, som har sittet med nesa i jobb 12-14 timers dager i en hel måned. Endelig noe annen trening enn ellipsemaskinen i heimen hjemme!


Det fine med søndagen i fjellet var at vi kom oss opp tidlig. Våknet 04:15 fulle i jetlag og bare ventet på at skiheisen skulle åpne 8:15. Vi stod og klorte på startheisen, kan man si... Været var overskyet, men uten flatt lys - og det var NESTEN INGEN ANDRE I HELE ANLEGGET! Solar Express og Crystal Chair med Ridge Runner nesten helt alene i herlig pudder var virkelig aldeles fantastisk. For en start på vinterferien!!!

Må nesten ha et bildebevis på den manglende køen  på Crystal. Dette er nemlig noe helt for seg selv. Hurra! Og vi var der! :o)


Noen timer i skitrekket før turen gikk ned til Whistler sentrum. Fordel og ulempe med egen kåk. Null mat når man ankommer. Matauk på planen - så seng! Her skal jetlag snurres rett vei i en fei! Pudder skal man nemlig ikke kimse av!



.